Hva sier reglene om strøm i båt    

Tradisjonelt har strømtilførsel fra nettet og om bord i båt vært et problemområde pga. korrosjon og spenningsproblematikken. Harmonisering og standardisering har ledet til retningslinjer for landstrøm og strøm ombord.

Fra land gjelder:
Norsk elektroteknisk norm for lavspentinstallasjoner, NEK 400-7-709, har regler for marinaer som forsyner lystfartøy med strøm. Disse er omfattende og stiller krav til "leverandøren" samt til " mottakerens" anlegg. Marinaen skal informere og synliggjøre hva og hvordan “mottakerens” anlegg skal være i form av en instruks.

I båten gjelder:
For fritidsbåter inntil 24m gjelder NS-EN ISO13297. Her er beskrevet hva og hvordan jordingsproblematikken skal løses. Det er viktig å bemerke at det kun er godkjent installatør som kan foreta installasjon om bord dersom det må benyttes verktøy for å koble strømførende ledninger.

Hvorfor krav til installasjon i båt?
Mangel på, eller dårlig jordforbindelse fra land til båt har i noen tilfeller fått fatale konsekvenser for folk om bord eller når de har vært i vannet fordi strømmen har søkt til jord gjennom menneskekroppen. Ved å harmonisere betingelser og regler for land og båt søker man å unngå at menneskeliv går tapt.

Hvordan løse problemet?
Det skal iht. de nevnte regler være jordfeilbryter og sikringer på land og i båten dersom anlegge er fast installert. I tillegg bør der være et skille eller en isolator montert i båten. Dette forebygger elektrolytisk korrosjon på egen båt og båter i nærheten. Det siste gjelder spesielt for båter bygget i stål og aluminium.

 

 

Bruk av landstrøm om bord
Farligere enn du tror!

I de senere årene har det vært publisert flere artikler som forklarer hvordan du skal installere et 230 V system i båten. Men rådene spriker fælt. Noen mener at landstrømmens jord skal koples til båtens skrog og/eller motorblokk, mens andre mener at det må du for all del unngå! Her gjør vi deg kjent med en del av farene forbundet med å ta landstrøm ombord. Vi ser nærmere på de forskjellige alternativers fordeler og ulemper, og viser deg de beste og sikreste løsninger. Og vi forteller deg hvilken kopling myndighetene krever.

”Strømmens veier er uransakelige”

Tekst: Sivilingeniør Terje Bølstad



Det er to forhold man må ta hensyn til ved installasjon av et 230 volts anlegg i en båt: Personsikkerhet og galvanisk tæring. Her skal vi ta for oss sikkerheten. I en senere artikkel skal vi se nærmere på faren for tæring på båtens undervannsmetaller ved tilkopling til landstrøm.
Det er ikke bare berøring av 230 V lederne i båtens elektriske anlegg som er farlig. I denne artikkelen skal vi spesielt se på farene forbundet med jordledningen fra landstrømmen.

Et skremmende eksempel

En kar skulle berge båten sin som var lekk. Den hadde tatt inn mye vann, og holdt på å synke. Han hadde lånt en kraftig 230 V pumpe, med jordet hus av metall. Han plugget pumpa i stikkontakten på brygga, tok av seg på beina og vasset om bord i vannet i båten. Dessverre var det en alvorlig jordfeil på landstrømanlegget. Han overlevde så vidt! (Se illustrasjonen under).
Alternative løsninger

Figuren over illustrerer faren for å få elektrisk sjokk om bord via landstrømmens jordledning. Den er tilstede dersom det er en jordfeil på landstrømanlegget, altså hvis spenningen på landstrømjord er forskjellig fra ’moder jord’ (eller sjøbunnen) – hvilket ikke er uvanlig. Det burde være enkelt å forstå at hvis det ikke er forskjell på spenningene (i figuren) på utstyrets metallhus og skrog/motorblokk, er det heller ingen fare for elektrisk støt. Det kan oppnås ved følgende alternative, grunnleggende koplinger: 1. Kutte jordledningen fra landstrømanlegget, og ikke trekke den om bord i båten.
2. Forbinde jord fra landstrømanlegget til båtens skrog/motorblokk.

Begge løsningene hadde eliminert faren for elektrisk støt for mannen som skulle lense båten med en elektrisk pumpe. Løsning 2 er den som kreves i Norsk Standard NS-EN ISO 13297 (”Mindre fartøy. Elektriske systemer. Vekselstrøminstallasjoner”), hvis det ikke benyttes en skilletransformator. Hvis det imidlertid benyttes en skilletransformator, kan løsning 1 velges (i henhold til samme dokument). Jordledningen skal i det tilfellet tas om bord, men ikke koples til skrog eller motorblokk. Mange ’forståsegpåere’ mener imidlertid at løsning 1 skal velges i alle fall, selv uten skilletransformator. Men hos DBE advarer man kraftig mot dette!
Fordeler og ulemper

Det er forskjellige fordeler og ulemper ved de to alternative løsningene. En ulempe med løsning 1 er at problemet med berøringsfare (som er illustrert i figuren) gjenoppstår dersom det trekkes en annen, vanlig skjøteledning med jord om bord (utenom båtens landstrøminstallasjon). Dessuten vil det kunne være farlig å berøre jordede metalldeler på brygga (kraner, rekkverk, etc) og metall i båten samtidig. Disse ulempene eksisterer ikke med løsning 2. Men med løsning 2 kan det være forbundet med livsfare å bade rundt båten (ved jordfeil på landstrømanlegget). Eller om noen andre i havna kopler seg til landstrøm med en feilkoplet skjøteledning! Selv om dette er den metoden myndighetene krever når det gjelder installasjon av 230 V om bord! En annen ulempe med løsning 2, er at den vil kunne forårsake tæringsskader, dersom det ikke tas spesielle forhåndsregler. Selv om det kreves installert en jordfeilbryter i båtens elektriske anlegg, vil den ikke løse alle disse problemene. Den bryter nettspenningen (230 V) hvis det går en viss jordstrøm (normalt over 30 mA), men den bryter ikke jordforbindelsen. Velger man å ikke trekke landstrømsjord om bord i båten, bør den i så fall kuttes/fjernes på båtsiden. Blir det isolasjonsfeil i kabelen, vil da jordfeilbryteren på land slå av strømmen, hvilket den ikke klarer hvis jord kuttes i kabelen på landsiden.

Full kaos

Det er stor uenighet om hvordan et 230 V system skal installeres i en båt. Selv blant fagpersonell. En erfaren skipselektriker og sivilingeniør vi har vært i kontakt med, mener at alternativ 1 er det som skal benyttes. Myndighetene mener alternativ 2 (i standard ISO 13297), i hvert fall hvis det ikke benyttes en skilletransformator. Men i en artikkel med tittelen SIKKER STRØM FRA LAND i bladet Vi Menn Båt (høsten 2002), ble det blant annet konkludert med utsagnet ”Hold 220 volt jord unna motoren”. Og merkelig nok var leder av maritim avdeling i Direktoratet for Brann og El-sikkerhet (DBE) (ifølge artikkelen) enig i det – selv om det strider mot kravene i standard ISO 13297! Vi har kontaktet vedkommende, som sier at han er sitert feil. Ifølge ham er det klart at landstrømmens beskyttelsesjord skal koples til båtens skrog/motorblokk.
På grunn av (det mange oppfatter som) uklare, ufullstendige og tvetydige krav, er det vanskelig å få en full forståelse av ISO 13297. Er kravet at landstrømmens jord skal koples til båtens skrog/motorblokk, blir det vanskelig å gjennomføre i alle båter, fordi for eksempel Volvo spesifiserer at landstrømmens jordledning ikke må koples til motorblokka! Er kravet at landstrømmens jord bare skal koples til batteriets minuspol, men ikke til båtens skrog/motorblokk, blir det også vanskelig å gjennomføre i alle båter, fordi de fleste av Yanmars og Volvos minste motorer allerede har en kopling mellom motorblokken og batteriets minuspol! Så hva skal en uvitende stakkar forholde seg til ved bruk av landstrøm? Følg våre råd under:
Midlertidig bruk av landstrøm

Skal du bare støvsuge om bord før sesongen starter, eller topplade batteriene noen timer, trenger du normalt ikke å installere et permanent elektrisk system om bord. Dette vil være situasjonen for mange småbåteiere. Men du må likevel være klar over hva du gjør. I det øyeblikket du trekker en skjøteledning over i båten, er det risiko for elektrisk støt og personfare. Avhengig av hva slags jordledning du bruker, og om jordledningen kommer i kontakt med skrog eller motorblokk, skapes forskjellige farlige situasjoner. Se tabellen under.
Du bør kun bruke elektrisk utstyr som er dobbeltisolert og beregnet for bruk i våtrom. Det gjelder ikke minst hvis du bruker en skjøteledning med jord. Eksempelvis er det farlig å ta i bruk en vifteovn (med metallhus) på et slikt midlertidig anlegg. Og i alle fall bør du ikke bruke landstrøm i mer enn en dag. Husk å fjerne skjøteledningen umiddelbart etter at du er ferdig med den. Ifølge DBE, skal skjøteledning for utendørs bruk ha jordledning tilkoblet stikkontakt og støpsel.

Fast installasjon

Trenger du å bruke landstrøm i mer enn en dag eller to, bør du ha et permanent installert elektrisk system i båten. Trengs det verktøy til installasjonen, må jobben utføres av en autorisert elektroinstallatør, gruppe L. I et slikt tilfelle bør du ikke ta sjansen på å gjøre det selv. Får noen skader av elektrisk støt, vil du aldri tilgi deg selv at du ikke har installert et skikkelig system. Forsøk å finne en installatør som har erfaring fra tilsvarende jobber. Han skal lage et koplingsskjema og beskrivelse av anlegget. Installatøren må montere 230 V kontakter om bord. Du kan selv installere utstyr med løse kabler (som for eksempel en varmtvannsbereder), og plugge dem til de ferdige stikkontaktene.
Trengs det ikke verktøy for å gjøre jobben, har du lov å gjøre den selv. Et anlegg installert etter forskriftene (i ISO 13297) burde ikke utgjøre fare for verken båt eller mannskap. Men det har vi (inntil videre) dessverre ikke full tillit til. Installerer man anlegget etter et av kravene, kan det være livsfarlig å bade ved båten. Er ansvarlig myndighet klar over dette?
Skal landstrømsjord forbindes med båtens skrog/motorblokk eller ikke? Med bruk av en skilletransformator, trengs den ikke koples til båten. Men en skilletransformator er så stor, tung og dyr, at den sjelden benyttes i mindre båter. Dermed er det et krav om den skal koples til båtens skrog og/eller motorblokk. Med et topolet anlegg skal landstrømsjord koples til en egen jordingsplate på utsiden av skroget, under vann.
Sjekk selv

Mange har en båt med et installert 230 V system som de ikke vet noe særlig om. Det kan være et system som ble montert da båten ble bygget, eller av en tidligere eier. For din egen sikkerhets skyld bør du forsøke å finne ut hvordan det er koplet, og eventuelt få det endret – eller få installert et nytt system. Det burde være relativt enkelt å finne ut om jord i landstrømtilkoplingen er kuttet, eller forbundet med båtens motorblokk, ved for eksempel å bruke et ohmmeter. Du bør også måle jordfeilspenningen i din havn en gang i mellom. Er den mer enn et par volt, bør du kople fra båten umiddelbart, inntill feilen i landstrømanlegget er funnet og reparert.

Bading i båthavn
Du bør passe på at ingen bader ved båtene i en båthavn hvor det er mulighet for tilkopling av landstrøm. Det kan være forbundet med livsfare! Hvis det er jordfeil på landstrømanlegget, risikerer den som er i vannet å få kraftige elektriske støt. Det samme kan skje dersom en eller annen båt er tilkoplet landstrøm med en feilkoplet jordledning (hvis det ikke er en jordfeilbryter på brygga)! Fordi saltvann er en god elektrisk leder (som langt på vei kortslutter den farlige spenningen), er faren for å få elektrisk støt større i ferskvann enn saltvann.
Vi har forsøkt å få en uttalelse fra Sjøfartsdirektoratet om faren ved å bade ved båter i en havn med landstrøm. De svarer følgende: ”Sjøfartsdirektoratet har i sakens anledning tatt kontakt med DBE ved Torbjørn Verlo og SINTEF ved Harald Kullbotn og lagt fram problemstillingen for dem. Begge instanser kunne ikke se at det skulle være forbundet med fare å bade i nærheten av båter med jordingsfeil. Det ble da også opplyst om at DBE har vært i kontakt med Dem i sakens anledning og gitt svar på spørsmålene De hadde. Sjøfartsdirektoratet vil derfor henvise til svaret De har fått fra DBE.” Men DBE ønsket ikke at vi skulle sitere fra deres uttalelse om saken i denne artikkelen. Vi tolker det slik at de likevel ikke er sikre på saken. Ingen har villet garantere for at det er sikkert å bade i en slik situasjon. Vi velger derfor å være føre vár, og advarer alle mot bading i havner hvor det finnes landstrøm.
Jordfeilbryter

Hvis man bruker en jordfeilbryter på 230 V anlegget i båten, kan man (slik vi tolker NOTEn til punkt 4.2 i ISO 13297) la være å kople landstrømmens jordledning til båtens motorblokk/skrog. Vi er kjent med at danske båtbyggere utnytter denne muligheten. For å unngå problemer med galvanisk tæring, installerer de en jordfeilbryter i båten, og forbinder ikke landstrømmens jord til motorbokk/skrog. I danske havner er muligens dette OK, fordi man i Danmark (så vidt vi kjenner til) aldri vil kunne ha stående jordfeil på det elektriske anlegget i en havn. I Norge – hvor vi ofte kan oppleve alvorlige jordfeil i havna – er dette en praksis vi fraråder. Grunnen er at jordfeilbryteren (ved feil) kopler bort 230 V, men ikke jordledningen fra land. Ved en jordfeil vil det da kunne være en spenning opp til over 100 V mellom landstrømmens jord og jordspenningen i sjøen. Dermed kan man fremdeles få livsfarlige elektriske støt. Det er den samme farlige situasjon som er beskrevet i avsnittet ”Et skremmende eksempel”. Av sikkerhetsgrunner bør man altså også kople landstrømmens jord til motorblokk/skrog selv om det benyttes en jordfeilbryter! Eiere av danskbygde båter bør være klar over at deres båter kan være livsfarlige når de er koplet til landstrøm i Norge.
Dette er nok et eksempel på flere uklarheter og tvetydigheter i ISO 13297. Vi stiller spørsmålstegn ved om de som har vært med på å skrive den, kjenner til de elektriske forholdene i alle land standarden skal gjelde.
Konklusjon:
Jord skal koples til skrog/motorblokk!

Selv om kravene i ISO 13297 kan være noe uklare, mener DBE og Sjøfartsdirektoratet at det ikke er noen tvil: Dersom det ikke benyttes en skilletransformator om bord i båten, skal landstrømmens beskyttelsesjord koples til båtens skrog og/eller motorblokk.
Ord og forkortelser:


A Ampère, strøm
AC Alternating Current, vekselstrøm
DBE Direktoratet for Brann og El-sikkerhet
DC Direct Current, likestrøm
mA milliAmpère (en tusendels Ampère)
ms millisekund (ett tusendels sekund)
V Volt, spenning

Tar du landstrøm om bord, er det fare for galvanisk tæring på metaller under båten din. Dette problemet synes å øke år for år, ikke minst fordi flere og flere båter er tilkoplet landstrøm i lange periode av gangen.


Tekst : Sivilingeniør Terje Bølstad

Det er to forhold man må ta hensyn til ved bruk av landstrøm: Personsikkerhet og galvanisk tæring. Tidligere (i BM nr. 10/2003) har vi tatt for oss sikkerheten. Her skal vi se nærmere på faren for tæring på båtens undervannsmetaller ved tilkopling av landstrøm.

Galvanisk tæring

Galvanisk tæring er en naturlig prosess som oppstår når to ulike metaller har kontakt med hverandre, samtidig som de er i forbindelse med en elektrolytt, som for eksempel sjøvann. Siden ulike metaller har forskjellige, naturlige spenninger, vil det begynne å gå en strøm i denne kretsen. Det minst edle metallet vil begynne å korrodere.
På glassfiberbåter er disse problemene ofte konsentrert rundt – og begrenset til –
motor, drev, propeller og kanskje ror. På stålbåter kan problemet være mer omfattende. Man kan beskytte seg mot galvanisk korrosjon ved å montere «offeranoder» av sink på de metaller som skal beskyttes. Da vil sinken «ofres», slik at de andre metallene - som jern og messing - som ofte forekommer i skroggjennomføringer, akslinger og propeller – beskyttes.

Elektrolyse

Hvis man kopler en spenningskilde, for eksempel et batteri, til/mellom to metaller som har kontakt med en elektrolytt, blir det et helt annet, og langt større problem. Fordi spenningen i denne kretsen er langt større enn i en naturlig galvanisk celle, blir strømmen i kretsen tilsvarende høyere, og tæringen vesentlig mer voldsom. Nå er det likegyldig om de to metallene er ulike, eller av samme type. Dette er ikke galvanisk tæring, men elektrolyse.

Galvanisk tæring i havn

Hvis landstrømmens jord ikke koples til skrog/motorblokk, vil det ikke kunne oppstå tæring som skyldes landstrømanlegget. Koples imidlertid jord til skrog eller motorblokk, er det stor fare for tæring! Da danner metallene under vannet på båten din en eller flere galvaniske celler med metallene under de andre båtene i havna. På figuren under er det vist hvordan dette blir for bare to båter. Men i havna vil alle båtene påvirke hverandre galvanisk. I en stor havn kan man derfor forvente relativt høye galvaniske strømmer, og tilsvarende alvorlig galvanisk tæring. Har du en aluminiumsbåt, bør du for sikkerhets skyld kanskje ikke benytte landstrøm i det hele tatt!

Problemet jordfeil

Et stort problem med mange norske havner, er at det kan være stående jordfeil på landstrømanlegget. Det kan resultere i alvorlig tæring på grunn av elektrolyse. Siden 1999 har det vært krav om at det skal være en jordfeilbryter for hvert koplingspunkt i småbåthavner, eller minimum en jordfeilbryter for hvert tredje koplingspunkt.

Elektrolyse i havn

Hvis det er potensialforskjell mellom jordledningen fra landstrømmen og «moder jord», vil det være en stor spenning mellom båtens propell, etc, og sjøbunnen. Dette er en jordfeil. Da vil det kunne gå en tilsvarende stor elektrolyse-strøm (jordstrøm), som kan resultere i en meget kraftig tæring på båten. Dette kalles elektrolytisk tæring, som kan være mange ganger verre en galvanisk tæring. Denne situasjonen må du for all del forsøke å unngå. En jordfeilbryter (som kan finnes på landstrømanlegget og/eller i båten) vil bare kople bort 230 V dersom jordstrømmen er tilstrekkelig stor. Det skjer som regel ved 30 mA. Lavere jordfeilstrømmer vil ikke få jordfeilbryteren til å reagere, men de vil likevel kunne forårsake alvorlige tæringsskader. Og selv om jordfeilbryteren kopler bort 230 V til båten, kopler den ikke bort jordledningen! Så tæringen vil kunne fortsette avhengig av hvor i nettet jordfeilen er!.
Selv om du har en landstrømsentral som er utstyrt med en galvanisk isolator, vil den ikke beskytte mot dette problemet. Den vil tvert i mot kunne ødelegges av jordfeilstrømmen! Derfor bør du – om mulig – en gang i mellom måle om det er jordfeil i havna. Er det det, må du kople båten fra landstrømmen, inntil jordfeilen er funnet og rettet.
Vekselstrøm skal etter sigende ikke være så alvorlig med hensyn på tæring på de fleste metaller, bortsett fra på aluminium. Men dersom det finnes en form for likeretter i strømkretsen (som for eksempel aluminiumsoksyd), omdannes den relativt ufarlige vekselstrømmen til farlig likestrøm.
Hvis du ser et metall under båten som viser matte merker etter tæring, skyldes det sannsynligvis galvanisk tæring. Er metallet blankt og skinnende, er det mer sannsynlig tæring pga elektrolyse. Det er ikke bare metaller under båten som er utsatt. Metaller som er i forbindelse med sjøvann, ferskvann eller fuktighet i andre sammenhenger er også utsatt, som for eksempel i pumper og i motoren.

Løsningene

Det er mange måter du kan unngå tæring i havn på. Vi begynner med de minst brukte, og avslutter med de mest anvendte løsningene:

Skilletransformator.
En skilletransformator eliminerer alle problemer med tæring – både galvanisk og elektrolytisk. Den er beklageligvis både stor, tung og dyr, og brukes av den grunn sjelden i småbåter. Ved bruk av skilletransformator trenger man ikke å kople landstrømsjord til båtens skrog/motorblokk. Etter vår mening er dette den eneste fullgode tekniske løsning på problemet. Har din båt en skilletransformator, kan du bruke landstrøm så ofte og så lenge du vil, uten å risikere problemer med tæring.

Galvanisk isolator.
En galvanisk isolator er en liten sak som er koplet i jordledningen, og som sperrer for naturlige, galvaniske spenninger under et par volt. Så lenge spenningen i den galvaniske kretsen mellom to båter og landstrømmens jordledning er under denne verdien, sørger isolatoren for at det ikke går noen strøm, og dermed beskytter den mot galvanisk tæring. Derav navnet galvanisk isolator. Dermed sparer den også på offeranodene, og av den grunn kalles dette produktet ofte også en ’Zink Saver’. En galvanisk isolator kan imidlertid ikke beskytte mot elektrolytisk tæring. Det finnes nå el-sentraler for bruk i småbåter (bl.a. fra Ladac) som har en innebygd galvanisk isolator. En galvanisk isolator som er konstruert i henhold til ISO 13297, er tillatt brukt.

Kutte jord fra landstrømmen.
Selv om dette ikke er i tråd med myndighetenes krav, synes det likevel å være den måten mange beskytter seg mot tæring på. Av alle de småbåteiere vi har snakket med – og som har en viss forståelse av problemet – virker det som om de aller fleste velger denne metoden for å unngå tæring på. Ved å sørge for at landstrømmens jordledning ikke har elektrisk kontakt med båtens skrog og/eller motorblokk, unngår man riktignok alle former for tæring om bord som skyldes landstrømanlegget, men samtidig utsetter man seg og sine passasjerer for fare for elektrisk støt. Som kan være livsfarlig! Ikke minst fordi det i mange norske havner er risiko for stående jordfeil. Derfor er dette ikke en metode vi vil anbefale.

Unngå tilkopling til landstrøm.
Den enkleste måten for å unngå tæring, er rett og slett ikke å kople båten til landstrøm. I hvert fall ikke mer enn for noen dager av gangen. Skal du lade batteriene om bord, burde det holde med en dag eller to. Vedlikeholdslading gjør du unna med én dags tilkopling. Skal du på tur, og vil ha varmtvann før du drar, kan du kople på landstrøm en dag før du drar. Det krever litt mer planlegging – og noen flere turer ned i havna – men du unngår sannsynligvis de store tæringsproblemene. Om vinteren – når båten ligger på land – kan du ha landstrøm tilkoplet så lenge du vil. Så lenge båten ikke er i vannet, er det normalt ingen problemer med tæring.


Flere tips og råd

Her er noen enkle råd for å unngå galvanisk tæring i havna:

· Bruk bare offeranoder av sink med god kvalitet.
· Offeranodene må ikke overmales.
· Bytt offeranode når 50% er tæret bort.
· Hvis du tar landstrøm om bord, krever myndighetene at du forbinder jordledningen fra landstrømmen til motorblokka og/eller metallskroget.
· Har du verken skilletransformator eller galvanisk isolator, bør du kun bruke landstrøm i båten i kort tid av gangen.
· Vær forsiktig med å kutte jordledningen i landstrømmen. Det er både ulovlig og farlig. Du (og dine passasjerer) risikerer å få livsfarlig elektrisk støt!

Ord og forkortelser:

A Ampère, strøm.
AC Alternating Current, vekselstrøm.
DC Direct Current, likestrøm.
Galvanisk Elektrisk.

Korrosjon Tæring pga kjemisk påvirkning, særlig av metall (rust, irr).
mA milliAmpère (en tusendels Ampère).
Tæring Korrosjon.
V Volt, spenning.